Kragerøterna - et eventyr fra virkeligheten

Av Leif Inge Thorsen, august 2023

Det startet i 1939

Det er ingen hemmelighet at det i tidligere tider ble sett på som snobberi å seile, og at det var mest forbeholdt borgere fra en høyere samfunnsklasse å bedrive denne fritidsgeskjeft.

”Kragerøternas” tilblivelse hadde ironisk nok bakgrunn i pramseilasene, som unge gutter

fra de tre bydelene Øya, Løkka og Hovedbyen, arrangerte.

Dette var gutter, om ikke fattige, men som måtte ta til takke med det utstyr man hadde. Derfor ble

seilasene sett på som unfair, fordi ingen av prammene eller seilene var like. Prammene var av

forskjellige lengder og hadde forskjellig seilareal.

Da lysten til å kunne delta i Seilforeningens ordentlige seilaser etter hvert ble så stor at et ønske om

dette ble fremsatt før en regatta, førte dette til forargelse blant de finere herrer i foreningen.

Pramseiling kunne umulig blandes inn, mente man.

Da var det konditor og mangeårig medlem, Ragnar Pedersen, opplot sin kraftige røst, for han

hadde i lengre tid innsett at disse ungdommene kunne bli fremtiden for foreningen.

”Om ikke dommerne vil starte pramklassen, går jeg på land og gjøre dette selv,” ropte

han. Planen var egentlig å seile sin egen ”Ciro”. Resultatet ble at prammene kom med, og siden hadde Seilforeningen egen pramklasse i flere år.

”Ternepappa”

Men guttegjengen begynte snart å drømme om en liten entypebåt. De la dette frem for Ragnar Pedersen, som i 1938 hadde blitt formann i foreningen. Han tok intiativet og luftet dette på et medlemsmøte 22. april 1939. Det ble også tatt opp å opprette en junioravdeling i KSF.

Junioravdelingen ble konstituert på et møte 10. mai. På samme møte ble det tatt til orde for å innby til en konkurranse om en mindre seilbåttype som juniorbåt.

På styremøte 15. juni 1939 ble det fremlagt to tegninger, henholdsvis en model fra Kristen Jensen og en modell og tegning fra båtbygger Carl Inghardt Iversen, og allerede på et styremøte 17. juni samme år, ble de første bestemmelsene vedr. båten, fastsatt.

"Terna" ble født, og de to første ble bygget og sjøsatt i august 1939.

Carl Inghardt Iversen hadde et stort velrenomert båtbyggeri på Hestøya i Kilen, som var viden kjent for sin kvalitet og leveranser. Ragnar Pedersen ble etter dette ofte omtalt som ”Ternepappa” i seilerkretser.

Vinnerbåten fikk navnet ”Terna”, og har en lengde på 5,12 meter og bredde 1,46 meter.

Storseilet er spririgget, og det totale seilarealet med fokk, er på 7,75kvm. Terna er beregnet å seiles av to personer, men den kan fint seiles alene. Terne nr. 1 og 2 ble bygget og sjøsatt i august 1939.

Prisen for ei seileklar terne var 225 kr + 50 kr for seil. Det var omtrent det samme man måtte betale for en sykkel på den tiden.

I løpet av de to første åra ble det bygget over 160 båter, og selv den dag i dag bygges det nye ”Kragerøterner” navnet som "Terna" fikk senere . Hittil er det bygget over 700 båter. Den siste som er bygget (pr 2023) er nr 701.

"Ternekongen"

En av de mest driftige båtbyggerne var Birger Braatø, som på folkemunnet fikk kallenavnet ”Ternekongen”. Han var en fremragende seiler og inntil sin død hadde han bygget ca 120 terner.

Den første ble terne nr 14 ”Jomfruen”, mens den mest berømte ble hans egen, 153 ”Bravo”.

Men det er ikke bare profesjonelle båtbyggere som har bygget terner. Mange av dem er bygget av optimistiske amatører som har stått i kjellere, låver og naust med et brennende ønske om

å seile i en selvbygd terne. Felles for alle ternene er at de er bygget etter de samme strenge regler og mål som i 1939, og alle må kontrollmåles før de får lov til å stille til start i regattaer.

Strengere regler fra Norges Seilforbund.

Inntil Norges Seilforbund ble stiftet 1. februar 1970, var det Kongelig Norsk Seilforening som hadde fungert som landsforbund. De hadde godtatt vedtektene på Kragerøterna, og siden 1968 var det arrangert offisielle Norgesmesterskap i klassen. Det nye forbundet satte nye krav til de forskjellige

seilklassene. Alle seilklasser måtte ha sin egen klasseklubb, og i 1976 ble ”Terne-klubben” stiftet.

Målet var å lage klasseregler, som tilfredsstilte de nye kravene, slik at terneklassen fortsatt kunne arrangere godkjente Norgesmesterskap.

Klasseklubbens hovedformål er å fremme interessen for Kragerøterna som regattabåt og verne om de strenge regler og mål de bygges etter. Terneklubben har også ansvaret med å oppbevare alle målebreva på ternene og bistå arrangørene av Norgesmesterskapet i klassen.

Årsmøte i klubben holdes hvert år under NM. Et NM mesterskap krever 20 eller flere båter. Siste året som Norges Seilforbund godkjente mesterskapet som et NM var i 2011, siden har mesterskapet betegnelsen Klassemesterskap.

Ønsker dere å vite noe mer om Kragerøterna, kan vi anbefale videofilmen som ble laget til 60 års-jubilet i 1999. Denne fåes ved å kontakte undertegnede. Ellers møtes ternefolket på Facebook: ”Terneklubben – Skåtøy Rundt”.

Leif Inge Thorsen - leif.inge67@gmail.com

Artikkel i Kragerø Blad sensommeren 1939

Artikkelen nedenfor er trolig den første artikkelen og omtale av Terna i Kragerø Blad sensommeren 1939.

Terna - Kragerøskutenes arvtaker

Efter at ”Terna” for noen uker siden hadde sin lovende debut i en av Kragerø Seilforenings regattaer, har den lille nette båten senere i fullt mon innfridd de forventninger man med rimelighet kunne stille til en prisbillig juniorbåt – ja i virkeligheten er tilmed forventningene overtruffet. Ikke bare har ”Terna” vist seg å være en god seiler både i kryss og slør, men den er også en ypperlig sjøbåt og fremforalt er den en morsom båt å seile med – det er det bare én mening om.

 Allerede efter de få seilaser ”Terna” hittil har deltatt i kan båtens suksess derfor fastslåes og såvel Kragerø Seilforening som konstruktøren, Carl Iversen i Kalstadkilen, har grunn til å være stolt av den lille lekre båten. ”Terna” har sikkert en stor fremtid for sig, først og fremst på grunn av sine gode seileregenskaper, men kanskje i likeså høi grad på grunn av prisen, som gjør den overkommelig for mange fler enn nu er tilfelle å anskaffe sig en førsteklasses båt.

Prisen som de første båtene har vært levert for er som før meddelt 275 kroner, - vel å merke i oppusset og regattaklar stand med full rigg og seil. Og uten å komme i konflikt med bestemmelsene om tekstreklame tør vi også si at det omhyggelige kvalitetsarbeide, som legges på hver eneste terne hos Iversen, gjør denne pris billig.

Ved et besøk forleden i Iversens båtbyggeri fikk vi anledning til å se en oppgave over materialenes kostende vedkommende Terna. Med båtbygger Iversens samtykke gjengir vi den her: 

Prambord kr. 33.00, kjøl 2.00, akterende og tofter 2.50, stem og band (ek) 10.00, mast og spri 2.50, kobberklink 5.00, galvaniserte spiker 4.00, masteskinner 5.00, skruer og metall ( bolter, muttere, rorbeslag etc.) 5.00, galvaniserte beslag 3.75, wire og snøre 1.60, fangline 1.00, esinger 1.50, tiljer 2.50, seil 50.00, arbeidslønn 2 mann i en uke 100.00, elektrisk strøm 8.75 og tegning 10.00, - til sammen kr. 258.10. Som man ser går det meste av de 275 kronene med i omkostninger. Iversen sier derfor at sannsynligvis kun de første 24 båtene i reklameøiemed vil kunne leveres for 275 kroner.

Vi har opholdt oss så meget ved prisen fordi det er sagt at den er for h ø i. Kan så være hvis det gjaldt å få den billigst mulige ”vare”, men når det er spørsmål om å få en virkelig kvalitetsbåt å s e i l e med, viser opgaven at den er lav og vi har ingen grunn til å mistro Iversen når han sier at når båten har kunnet leveres såpass billig er det utelukkende på grunn av gunstige materialinnkjøp og fordi man har særlig øvede folk ved båtbyggeriet.

Det dreier sig her om en helt annen farkost enn en pram. Mens en pram som regel blir bygget uten tegning og leveres uoppusset – ”trehvit” – bygges der her efter tegning, hvilket er langt vanskeligere, og båten leveres som sagt fullt regattaklar. Oppusningen fra ”trehvit” til regattaklar er ikke den minste del av arbeidet. Videre er Terna i motsetning til prammen bygget med stem. Og endelig er jo også Terna noe lenger enn de vanlige prammer, hvilket fordyrer materialene i adskillig større grad enn man skulde tro.

Hittil har Iversens båtbyggeri levert 4 terner og 8 er bestilt. Det er således allerede nu sikret en fyldig terneklasse til næste seilersesong, men den store interesse omkring Terna, som bl.a. ytrer sig ved daglige forespørsler både til Kragerø Seilforening og til båtbyggeriet, vil sikkert medføre at det blir en god del flere enn dem som nu er ferdig og i bestilling. De som ”lurer” på å bestille burde gjøre alvor av det nu, bl.a. av hensyn til båtbyggeriet, hvor man selvfølgelig er takknemlig for å få bestillingene nu slik at man kan holde arbeidet i gang nu utover istedenfor å måtte forsere det like under næste sesong. 

Grosserer Thv. Johnsen jr., som jo er en av de fremste seilerautoriteter her i landet, er for lengst blitt en svoren ternebeundrer. Han har vært ute i den i smul sjø og er svært opsatt på å få prøve den i knattsjø også. Dette har han ikke fått anledning til ennu. Konstruktøren forsikrer imidlertid at han er helt trygg for Terna i knattsjø. Her har den nettopp en av sine sterkeste sider, sier han efter at han selv har prøvet båten i sjø. I denne utilslørede reklameartikkel for Terna gjenstår det bare å nevne at båten er særdeles fiks å se til, lekker simpelthen både utvendig og innvendig. ”Du snakker om sveisen liten båt!” er de ord man stadig hører om det lille streamline-vidunder, der som forleden nevnt skal bli Kragerøskutenes arvtager hvad navnene angår og forhåpentlig også vil bli det når det gjelder å kaste glans over byen. Hvis det lykkes å få Terna anerkjent som K.N.S- båt, er den lykke gjort.