Det er ingen hemmelighet at det i tidligere tider ble sett på som snobberi å seile, og at det var mest forbeholdt borgere fra en høyere samfunnsklasse å bedrive denne fritidsgeskjeft.
”Kragerøternas” tilblivelse hadde ironisk nok bakgrunn i pramseilasene, som unge gutter
fra de tre bydelene Øya, Løkka og Hovedbyen, arrangerte.
Dette var gutter, om ikke fattige, men som måtte ta til takke med det utstyr man hadde. Derfor ble
seilasene sett på som unfair, fordi ingen av prammene eller seilene var like. Prammene var av
forskjellige lengder og hadde forskjellig seilareal.
Da lysten til å kunne delta i Seilforeningens ordentlige seilaser etter hvert ble så stor at et ønske om
dette ble fremsatt før en regatta, førte dette til forargelse blant de finere herrer i foreningen.
Pramseiling kunne umulig blandes inn, mente man.
Da var det konditor og mangeårig medlem, Ragnar Pedersen, opplot sin kraftige røst, for han
hadde i lengre tid innsett at disse ungdommene kunne bli fremtiden for foreningen.
”Om ikke dommerne vil starte pramklassen, går jeg på land og gjøre dette selv,” ropte
han. Planen var egentlig å seile sin egen ”Ciro”. Resultatet ble at prammene kom med, og siden hadde Seilforeningen egen pramklasse i flere år.
”Ternepappa”
Men guttegjengen begynte snart å drømme om en liten entypebåt. De la dette frem for Ragnar Pedersen, som i 1938 hadde blitt formann i foreningen. Han tok intiativet og luftet dette på et medlemsmøte 22. april 1939. Det ble også tatt opp å opprette en junioravdeling i KSF.
Junioravdelingen ble konstituert på et møte 10. mai. På samme møte ble det tatt til orde for å innby til en konkurranse om en mindre seilbåttype som juniorbåt.
På styremøte 15. juni 1939 ble det fremlagt to tegninger, henholdsvis en model fra Kristen Jensen og en modell og tegning fra båtbygger Carl Ing. Iversen, og allerede på et styremøte 17. juni samme år, ble de første bestemmelsene vedr. båten, fastsatt.
Kragerøterna ble født, og de to første ble bygget og sjøsatt i august 1939.
Carl Inghardt Iversen hadde et stort velrenomert båtbyggeri på Hestøya i Kilen, som var viden kjent for sin kvalitet og leveranser. Ragnar Pedersen ble etter dette ofte omtalt som ”Ternepappa” i seilerkretser.
Vinnerbåten fikk navnet ”Kragerøterne”, og har en lengde på 5,12 meter og bredde 1,46 meter.
Storseilet er spririgget, og det totale seilarealet med fokk, er på 7,75kvm. Terna er beregnet å seiles av to personer, men den kan fint seiles alene. Terne nr. 1 og 2 ble bygget og sjøsatt i august 1939.
Prisen for ei seileklar terne var 225 kr + 50 kr for seil. Det var omtrent det samme man måtte betale for en sykkel på den tiden.
I løpet av de to første åra ble det bygget over 160 båter, og selv den dag i dag bygges det nye ”Kragerøterner”. Hittil er det bygget over 700 båter.
