Bildet viser seilbåter på vei ut Bysundet, mellom Øya og Gunnarsholmen
Kragerø Seilforening - betraktninger fra den tidlige begynnelsen.
Av Leif Inge Thorsen, september 2023
Dette er et kort sammendrag fra de viktigste høydepunkter i seilforeningens historie og er hentet fra jubileumsboka
"Kragerø seilforening 60 år, 1881 - 1941".
Lystseilas og konkurranse seilas i Kragerø er blitt bedrevet i århundrer og er en urgammel foreteelse. Med konkurranse seilas menes ikke en kamp om sølv i premie, men f.eks en kamp om å komme først hjem med fangsten eller til markedet.
Noe organisert i form av foreningsmessige sammenslutninger, var det ingen som så betydningen av. Men med den stadig økende interessen for seilas, skulle det bare et lite puff til at tanken om en seilklubb ville bli realisert.
Denne tanken dukket opp flere steder i Norge, og som en av de eldste i landet, ble Kragerø Seilforening stiftet den 19. april 1881 - opprinnelig under navnet "Kragerø Seilklub". Den første generalforsamling ble holdt allerede 28. april, hvor forslag til lover og seilregler ble vedtatt, som en komite hadde jobbet med i mellomtiden. Det første styret ble også valgt. O. P. Olsen ble første leder. Godske Nielsen nestleder og A. C. Nielsen, A. Therkelsen og C. Hvistendal, styremedlemmer. Kasserer og revisor ble Joh. W. Haug og Thor Olsen.
Tragisk ulykke i den aller første kappseilasen
I seilforeningens aller første kappseilas skjedde en tragisk ulykke. Det deltok 16 båter og løpet var lagt fra Dampskipsbrygga, rundt Skarholmen, ut fjorden rundt Oksen og tilbake til startstedet. Vinden var frisk sydvest - bygeluft og kastevind. Allerede ved Bærøytangen kantret en av sjektene, "Glommen" tilhørende bakermester Carlsen og såvel ham som fokkeslasken
druknet.
Som resultat av dette ble det allerde på styremøte 7. juli besluttet å påby alle klubbens medlemmer flytevest for å delta i kappseilas.
Seilforeningen kjøper Bukkholmen
Flere steder i indre havn er blitt benyttet som startsted for regattaer. 26. juni 1883 ble Galeiodden benyttet som startsted, 5. september 1886 ble for første gang Midtfjordskjær benyttet. I vårregattaen 16. juni 1895 ble for første gang Bukkholmen benyttet som startsted, en holme som seilforeningen i 1939 kjøpte for å sikre foreningen en egen eiendom og en brukbar plass i fjorden. I 1940 sesongen ble holmen stadig benyttet som startsted.
Koseseiling fremfor kappseiling
Fra foreningen ble stiftet og i mange år fremover, ble det fokusert mest på koseseilaser med sosialt samvær fremfor kappseilaser, og fremover mot århundreskiftet var det også en merkbar nedgang i interessen for seilforeningen generelt. Flere seilaser ble innstilt pga manglende tilslutning.
Flere grep ble tatt og ved kappseilas 8. juni 1902, med start fra Midtfjordskjær, var tilslutningen så stor at det kunne inndeles i tre klasser. En koggklasse, også med adgang for båter utenfor foreningen, deltok.
Koggene ble godtatt
Generalforsamlingen 12. mai 1903 er en merkedag i Kragerø Seilforenings historie. Koggene hadde til da bare vært med for fylle opp ved dårlig deltagelse. Det ble nemlig da besluttet å oppta koggeiere som vanlige medlemmer i foreningen, mot å betale vanlig årskontingent og 1 krone i startkontingent i hver seilas. Ved tilslutningen av koggene, som var den nye "folkebåten", fikk foreningen i årene fremover ny frisk vind i seila. Det skulle likevel gå mange år før dette slo ut for fullt.
På generalforsamlingen i 1904 kom en ny sak opp som også skulle få stor betydning for foreningens videre utvikling, nemlig forslaget om opprettelse av Sydostkystens Sammensluttede Seilforeninger, S.O.S.S. Det var Langesundsfjordens Seilforening som fremmet forslaget på å samle seilforeningene fra Sandefjord til Risør med det formål å avholde en fellesregatta en gang i året, slik at hver enkelt forening kom til å arrangere regattaen hvert 5. år.
I 1907 var det Kragerø Seilforenings tur til å arrangere Sydosten. Datoene søndag 30. juni og mandag 1. juli, ble bestemt. Selve regattaen forløp programmessig i alle deler, men arrangementet kostet mye av kassabeholdningen. Da foreningen i januar 1908 behandlet en anmodning fra KNS om at en av deres regattaer kunne avholdes i Kragerø, var svaret positivt, dog uten utgifter for foreningen da S.O.S.S regattaen hadde medført litt underbalanse. KNS regattaen ble avholdt 23. - 24. juli. På tross av styrets forbehold angående utgifter, gikk arrangementet med hele 100 kr i underskudd. Til gjengjeld ble arrangementet så utrolig
vellykket gjennomført at det oppveiet alt. Seilerne uttalte at de ønsket en slik regatta avholdt i Kragerø hvert år.
Nye nedgangstider
I årene fremover er det sparsomme protokoll-førte opptegnelser fra det sportslige. Men det var igjen nedgangstider i foreningen og enkelte år ble det ikke arrangert en eneste kappseilas. I 1913 var det igjen Kragerø Seilforening sin tur til å arrangere S.O.S.S. Et arrangement som ble det eneste det året og som sportslig sett var meget vellykket, men fikk likevel et underskudd på hele kr 575,-. Krefter i foreningen ville melde seg ut av sammarbeidet, men flertallet ville se tiden an i påvente av ny oppgang.
I 1914 og 1915 ble det ikke arrangert noen kappseilaser.
250 års byjubileum og Landsregatta 1916
Med det forestående 250 års jubileum for Kragerø By og med en kassabeholdning på kun 58,85 kroner, ble Kragerø Seilforening, pr brev datert 28 januar 1916, anmodet av KNS om å arrangere Landsregattaen 1916. Svarfristen var kort, og det sittende styret måtte ta den vanskelige avgjørelsen. Det var formann T. D. Schweigaard som pr brev gav et positivt svar på anmodningen, men at arrangementet ble på KNS regning. Generalforsamlingen 14. april godkjente beslutningen.
Dette arrangementet var stort og ville foregå over fire dager fra 13. - 16. juli, og var ikke i nærheten av hva som var arrangert av KSF tidligere. 120 større og mindre seilbåter var påmeldt og mange personer, også utenom foreningen, måtte til for å få arrangementet i havn. Det ble en kjempesuksess og ble betegnet som det store vendepunktet for foreningen etter en
stagnasjonsperiode. Den sportslige representasjonen fra foreningen var meget beskjeden med ganske få båter, men mange Kragerø- og Skåtøyfolk - både medlemmer og andre, var med de utenbys båtene, både som kjentfolk i skjærgården og mannskap.
Seilerhytte som samlingssted
Spørsmålet om å skaffe foreningen et hyggelig samlingssted hadde forlengst meldt seg. På et styremøte 27. november 1916, ble dette tatt opp for alvor og på generalforsamlingen 2. desember ble det nedsatt en komite for å arbeide videre med saken.
Det ble ingen lang ventetid på realiseringen for allerede på generalforsamlingen skjenket Johannes Lindvig 5000 kr til hyttefondet og dermed var planene sikret. I et møte 17. februar 1917 ble hyttetegningene til stadsingeniør Erik Fjeld godkjent og anbudet på kr 8300,- til Br. Nessundholmen for oppførelse, godkjent. Allerede høsten 1917 stod hytta ferdig oppført i Gamle Portør og ble innviet i forbindelse med en eskadreseilas.
At utvelgelsen av sted ikke var helt gjennomtenkt viser vel historien, for allerede i 1925 ble hytta flyttet til Sauøya. Byggmester Ole Eie utførte flyttingen etter et anbud på kr 2350,-.
På generalforsamlingen 21. oktober 1936 ble det enstemmig besluttet å kjøpe tomta hytta er bygget på for 1200,- kroner.
Koggene inndelt i klasser
Det er allerede nevnt at koggene ble antatt som medlemmer i 1903, men så sent som i et styremøte 10 mai 1919 ble det godkjent en inndeling av koggene i fire forskjellige klasser.
Klasse 1. 21 kvm - 6,43 meter
Klasse 2. 19 1/2 kvm - 6,12 meter
Klasse 3. 16 1/2 kvm - 5,50 meter
Klasse 4. 10 kvm - 5,34 meter
På eldre bilder ser det ut som de største koggene er Bermuda rigget.
Om det er pga den generelle interessen for koggklassen eller noe annet, men allerede på styremøte 25. mars 1922 ble det ny inndeling av koggene.
A-Kogg 20 fot - inntil 15 kvm
B-Kogg 19 fot - inntil 14 kvm
C-Kogg 18 fot - inntil 12 kvm
Den nye inndelingen, som er mer slik vi kjenner den idag, gjorde at koggklassen øket kraftig utover 1920 tallet.
Opp og nedgangstider
Vi har nå sett litt på viktige hendelser fra Kragerø Seilforening ble stiftet i 1881 og frem til begynnelsen av 2. verdenskrig.
Vi kan vel vedgå at det å drive seiling i tidligere tider var sett på som "snobberi" og mest forbeholdt borgere fra en høyere samfunnsklasse å kunne bedrive den form for fritids-geskjeft. Blant vanlige folk var det vanskelig nok å skaffe mat til livets opphold.
Viktige momenter som var med på å vanskeligjøre for "vanlige" folk det å bruke tid og krefter på seiling som en fritids geskjeft.
- Det å bli godtatt og antatt som medlemmer.
- Bybrannen i 1884.
- Lite arbeid her hjemme som bl.a resulterte i utvandringen til Amerika.
- Flere år med dårlige avlinger.
- Mange jobbet som sjømenn på seilskuter og var lenge borte av gangen.
- Sjukdommer som tuberkulose og spanskesjuka.
- 1. verdenskrig
- Livet etter krakket 1929 og depresjonen på 30 tallet.
- 2. verdenskrig. etc.
Junioravdeling og Kragrøternas tilblivelse
Det som har vært viktig for foreningens eksistens i alle disse årene er muligheten for den menige mann å kunne bli medlem. Dette bedret seg betraktelig med tiden. Koggene ble antatt i 1903 som fullverdige medlemmer og ikke minst etter at det på et medlemsmøte 22. april 1939 ble besluttet å opprette en junioravdeling i foreningen. Ragnar Pedersen hadde blitt formann i 1938 og hadde i flere år hatt en god tone med barn og ungdom som drev med pramseiling. Det ble også arrangert pramseilaser i regi av KSF, men flere i foreningen rynket på nesa av dette.
Junioravdelingen ble konstituert på et møte 10. mai. På samme møte ble det tatt til orde for å innby til en konkurranse om en mindre seilbåttype som juniorbåt. På styremøte 15. juni 1939 ble det fremlagt to tegninger, henholdsvis en model fra Kristen Jensen og en modell og tegning fra båtbygger Carl Ing. Iversen. Kragerøterna ble født, og de to første ble bygget og sjøsatt i august 1939.
Resten av den historien vet vi jo.
Selv med krigens utbrudd 9. april 1940, gjennomførte KSF hele seilsesongen. I første seilas "Vårregattaen" 2. juni var det 11 Kragerøterner på startstreken, men når sesongen var slutt ble det forbudt med organisert seiling. Likevel var det et yrende seilmiljø i krigsårene, illegalt selvfølgelig.
